Ingen skam å snu
Posted on Thu 04 January 2024 in misc
Deutsche Übersetzung unten.
Bilder helt nederst.
Vi sitter nå for andre kveld på rad og slapper av på et stille hotellrom i El Chaltén, Argentinas selverklærte trekking-hovedstad. Stemningen er veldig avslappet igjen nå. I går var det mer anspent da vi etter å ha gått 15 km og 600 høydemeter med tunge sekker endelig fant ledig rom på det 5. hostellet vi spurte. Antje hadde vært forkjøla siden kvelden før og var helt ferdig. Utover kvelden målte hun på det meste hele 39.8 grader feber! Etter en paracet begynte heldigvis temperaruren å synke og vi fikk begge en god natts søvn.
Turen vi akkurat kom tilbake fra var en 4-dagerstur rundt fjellet Cerro Huemul rangert med høyeste vanskelighetsgrad. Vi ble inspirert til å prøve oss av en gruppe tyskere vi møtte samme ettermiddag som vi kom til El Chaltén. De hadde da akkurat kommet tilbake fra turen sin og sa det var en utrolig kul opplevelse. Dagen etter sjekket vi dermed ut av campingplassen på morgenen, gjennomførte nødvendige forberedelser, inkludert leie av klatreseler og gikk i gang med første etappe. Vi kom til slutt fram til camp 1 rundt klokka 21 og klokka ble 23:30 før vi endelig fikk lagt oss. Med påfølgende sein start på etappe 2, helt ubegripelige mengder motvind på veien og somling over den første tirolesaen (en slags zipline) ble det rett og slett for mye for oss da vi måtte ned en bratt og løs sidemorene til en smeltende isbre, klokka var allerede 16 og vi hadde bare gått 3 av 15 km. Det var nesten som om Messi selv kom ned fra himmelen og talte til oss, og sa: "Vend i tide, det er ingen skam og snu!" Eller, kanskje var det bare minnet av det siste far sa på telefonen før vi begynte på turen. I hvertfall lytta vi til visdommen i urokkelige fjellvettregel nummer 8 og gikk tilbake til samme camp som vi kom fra. Og det viste seg å være veldig bra at vi hadde gjort siden Antje utvikla tydelige sykdomssymptomer utover kvelden.
Tilbake i skrivende stund har Antje holdt senga hele dagen mens Sigurd var ute i 2 timer på en liten topp rett ved bygda og tok bilder. Imorgen sjekker vi ut av hotellet på morran før vi tar med oss all bagasjen ut på en kortere dagstur og seinere setter oss i bussen videre mot Bariloche på kvelden.
Deutsche Übersetzung, leicht adaptiert von Google Translate
Wir sitzen nun zum zweiten Mal in Folge entspannt in einem ruhigen Hotelzimmer in El Chaltén, der selbsternannten Trekking-Hauptstadt Argentiniens. Die Atmosphäre ist mittlerweile wieder sehr entspannt. Gestern wurde es spannender, als wir nach 15 km und 600 Höhenmetern mit schwerem Gepäck endlich ein freies Zimmer im angefragten 5. Hostel fanden. Antje hatte seit der Nacht zuvor eine Erkältung und war völlig fertig. Im Laufe des Abends hat sie höchstens 39,8 Grad Fieber gemessen! Glücklicherweise begann die Temperatur nach der Einnahme von Paracetamol zu sinken und wir konnten beide gut schlafen.
Die Reise, von der wir gerade zurückgekehrt sind, war eine 4-tägige Tour um den Berg Cerro Huemul mit dem höchsten Schwierigkeitsgrad. Inspiriert wurden wir von einer Gruppe Deutscher, die wir am selben Nachmittag trafen, als wir in El Chaltén ankamen. Sie waren gerade von ihrer Reise zurückgekehrt und sagten, es sei eine unglaublich coole Erfahrung gewesen. Am nächsten Tag checkten wir daher morgens vom Campingplatz aus, führten die nötigen Vorbereitungen durch, darunter das Ausleihen von Klettergurten, und starteten die erste Etappe. Gegen 21 Uhr kamen wir schließlich im Lager 1 an und es war 23.30 Uhr, als wir endlich ins Bett gingen. Mit einem anschließenden späten Start auf Etappe 2, völlig unvorstellbar viel Gegenwind auf dem Weg und dem Verweilen über dem ersten Tirolesa (einer Art Zipline) war es für uns einfach zu viel, als wir eine steile und rutschige Seitenmoräne einer Schmelzenden Gletscher hinabsteigen mussten, es war bereits 16 Uhr und wir waren nur 3 von 15 km gelaufen. Es war fast so, als käme Messi selbst vom Himmel und sagte zu uns: „Kehr dich rechtzeitig um, es ist keine Schande, umzudrehen!“ Oder vielleicht war es nur die Erinnerung an das Letzte, was Sigurds Vater am Telefon gesagt hatte, bevor wir die Reise antraten. Auf jeden Fall hörten wir auf die Weisheit der unerschütterlichen norwegischen Bergwanderregel Nummer 8 und kehrten in dasselbe Lager zurück, aus dem wir kamen. Und das hat sich als sehr gut erwiesen, da Antje im Laufe des Abends deutliche Krankheitssymptome zeigte.
Zum Zeitpunkt des Schreibens blieb Antje den ganzen Tag im Bett, während Sigurd zwei Stunden lang auf einem kleinen Gipfel direkt am Dorf unterwegs war und Fotos machte. Morgen checken wir morgens im Hotel aus, bevor wir unser gesamtes Gepäck auf einen kürzeren Tagesausflug mitnehmen und später abends in den Bus Richtung Bariloche steigen.
Bilder
Cerro Huemul.
Sidemorenen der vi snudde på dag 2.
Sigurd på vei tilbake over tirolesaen.
Utsikt til El Chaltén fra Sigurds korte utflukt.